| Chapter 26 |
1 | På den dag skal denne sang synges i Juda land: En sterk by har vi, frelse setter han til mur og vern. |
2 | Lat op portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap. |
3 | Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til dig setter han sin lit. |
4 | Sett eders lit til Herren til alle tider! For i Herren, Israels Gud, har vi en evig klippe. |
5 | For han har nedbøiet dem som bodde i det høie, den kneisende stad; han støtte den ned, ja støtte den ned til jorden, slo den ned i støvet. |
6 | Den blev trådt under føtter, under de elendiges føtter, de ringes steg. |
7 | Den rettferdiges sti er jevn; du jevner den rettferdiges vei. |
8 | På dine dommers vei, Herre, ventet vi dig også; til ditt navn og ditt minne stod vår sjels attrå. |
9 | Med min sjel lengtes jeg efter dig om natten, og med min ånd søkte jeg dig. For så snart dine dommer rammer jorden, lærer jordboerne rettferdighet. |
10 | Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet; i rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høihet. |
11 | Herre! Høit opløftet var din hånd, men de så det ikke; de fikk se din nidkjærhet for folket og blev til skamme; ja, ild fortærte dine fiender. |
12 | Herre! Du skal hjelpe oss til fred; for alt det vi har gjort, har du utrettet for oss. |
13 | Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss; ved dig alene priser vi ditt navn. |
14 | Døde blir ikke levende, dødninger står ikke op*; derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet. / <* nemlig til dette liv. 5MO 32, 26. JBS 18, 17. SLM 9, 7; 88, 11 fg. OSP 10, 7.> |
15 | Du øker folket, Herre! Du øker folket og viser din herlighet; du flytter alle landets grenser langt ut. |
16 | Herre! I nøden søkte de dig; de opsendte stille bønner da din tukt kom over dem. |
17 | Likesom en fruktsommelig kvinne vrir sig og skriker i sine veer når hun skal føde, således gikk det oss for din vredes skyld, Herre! |
18 | Vi var fruktsommelige, vi vred oss; men da vi fødte, var det bare vind; frelse gav vi ikke landet, og ingen blev født til å bo på jorden. |
19 | Dine døde skal bli levende, mine lik skal opstå; våkn op og juble, I som bor i støvet! For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir dødninger tilbake til livet. |
20 | Gå, mitt folk, gå inn i dine kammer og lukk dørene efter dig! Skjul dig et lite øieblikk, inntil vreden går over! |
21 | For se, Herren går ut fra sitt sted for å hjemsøke jordboerne for deres misgjerning, og jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen og ikke mere dekke sine drepte. |