De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: 

 Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, 

 heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden; 

 og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans. 

 Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 

 Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid, 

 og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder. 

 Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke; 

 stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden. 

 Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder; 

 ham tilhører makten i all evighet. Amen. 

 Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i. 

 Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn. 

 Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!